Det kun tillatt med overtid og merarbeid når det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov i følge Arbeidsmiljøloven. Et eksempel kan være ved fravær eller andre uforutsette forhold på arbeidsstedet. Overtid skal ikke benyttes som en fast og planlagt ordning.
I helsesektoren er det en utbredt praksis at ansatte frivillig påtar seg ekstravakter ved å sette seg opp på vaktlister på udekkede vakter. I slike situasjoner er det også krav om at behovet for overtid/merarbeid er særlig og tidsavgrenset.
Forutsatt at vilkårene for overtid er oppfylt kan arbeidsgiver i kraft av sin styringsrett pålegge deg som ansatt å jobbe overtid selv om du ikke ønsker det selv.
Du har rett til å bli fritatt for overtidsarbeid dersom du kan påvise helsemessige eller vektige sosiale grunner for det.
Arbeidsmiljøloven setter begrensninger på hvor mange timer overtid en sykepleier kan jobbe. Hvor mange timer overtid som er tillatt, fremgår av tabellen:
| Pålagt overtid (timer) | Skriftlig avtale med tillitsvalgt (timer) | Tillatelse fra Arbeidstilsynet (timer) | |
|---|---|---|---|
| Overtid i løpet av 7 dager | 10 | 20 | 25 |
| Overtid i løpet av 4 uker | 25 | 50 | |
| Total arbeidstid i løpet av 24t | 13 | 16 | 13 |
| Total arbeidstid i løpet av 7 dager | 48 | 48 | 48 |
| Overtid per år | 200 | 200 | 200/26 uker |
Overtid ut over timetall i første linje i tabellen kan bare pålegges arbeidstakere som har sagt seg villig til det i det enkelte tilfellet, jf. aml. § 10-6 (7).
Ved overtidsarbeid har du rett til ekstra betaling. Satsene for betalingen bestemmes av hvilket tariffområde du tilhører og hvor du jobber.
Ofte stilte spørsmål
-
Ja, dersom vilkårene for overtid er oppfylt, for eksempel dersom det oppstår uforutsett sykefravær kan du bli pålagt å arbeide i frihelger. Som arbeidstaker har du rett til å be om å bli fritatt fra overtidsarbeid dersom du kan vise til helsemessige eller vektige sosiale grunner.
-
Ja, du har krav på overtidsbetaling uavhengig av om overtidsarbeidet er «frivillig» eller pålagt. Dersom du er deltidsansatt, må du arbeide opp til full stilling per dag og/eller per uke før du har krav på overtidsbetaling.
Forskjøvet vakt/arbeidstid
Forskjøvet vakt betyr at vakten eller arbeidstimene flyttes til en annen tid enn det som er avtalt i turnusplanen.
Reglene om forskjøvet arbeidstid finner du i din tariffavtale eller den overenskomst som gjelder der du jobber. I tariffområdene Spekter og KS må bruk av forskjøvet arbeidstid avtales og kan ikke pålegges.
Du som arbeidstaker har rett til kompensasjon for de ulemper du påføres ved å akseptere forskyvning av arbeidstiden. Hvilken kompensasjon du har krav på kan du finne her.
Ofte stilte spørsmål
-
Det kommer an på hvor mange søn- og helgedager du er satt til å arbeide i den aktuelle turnusen som beregningen tar utgangspunkt i. Vi anbefaler deg å ta kontakt med din lokale tillitsvalgt.
-
I KS (kommunene), Oslo kommune, Spekter (sykehusene) og Virke (både i spesialisthelsetjenesten og i helse- og sosial) utbetales et tillegg på 1 1/3 timelønn. Enkelte sykehus har lokalt avtalt et høyere tillegg. I NHO, pleie- og omsorgsoverenskomsten er tillegget på minimum 100%. Enkelte bedrifter har høyere tillegg.
Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet / «hjemmevakt»
Med hjemmevakt menes at du som arbeidstaker er tilgjengelig på telefon og beredt til å rykke ut/utføre arbeid ved behov.
Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet er ikke ordinær arbeidstid, men heller ikke ren fritid. Arbeidsmiljølovens hovedregel er at 1/7 av hjemmevakten skal regnes med i arbeidstiden. Flere tariffavtaler og overenskomster gir bedre rettigheter (oftest 1/5), og man kan også avtale bedre ordninger lokalt. Ta kontakt med din tillitsvalgt hvis du er usikker på hva som er avtalt hos dere. Ved utrykning på hjemmevakt, vil all tiden under utrykningen regnes som arbeidstid, og i praksis som overtid.
Det er mulig å avtale at beredskapsvakten ikke medregnes i den alminnelige arbeidstiden, men at den kommer i tillegg. Da er det vanlig at det avtales en ekstra kompensasjon for hjemmevakten.